Å avgjøre om karbonstålstøtterør er rustne kan gjøres gjennom en kombinasjon av tre metoder: visuell inspeksjon, fysisk testing og profesjonell inspeksjon. Her er de spesifikke metodene:
1. Visuell inspeksjon (foreløpig dom)
Fargeendring: Gulaktig-brun, rødlig-brun eller oransje flekker på overflaten er typiske tegn på jernoksid (Fe₂O₃).
Rustlagsmorfologi:
- Innledende fase: Spredte gule flekker eller groper; riper med en negl fjerner ikke pulver (reversibel oksidasjon).
- Midt-stadiumutvikling: Rustlaget er flassete rødaktig-brunt, omtrent 0,21 mm tykt; riper fjerner partikler, men eksponerer ikke underlaget.
- Alvorlig korrosjon: Rustlaget flasser av, og avslører groper i underlaget; banking produserer en matt lyd; korrosjon på tverrsnittet- overstiger 30 % av veggtykkelsen.
2. Enkel fysisk testmetode (praktisk-teknikker på stedet)
- Magnetisk adsorpsjonstest: Bruk en magnet for å tiltrekke rustlaget. Hvis det fester seg godt, er rustlaget relativt tynt, og den indre strukturen er ennå ikke alvorlig skadet.
- Myntskrapemetode: Skrap forsiktig den rustne overflaten med en mynt. Hvis en metallisk glans vises, indikerer det bare overflateoksidasjon og ingen skade på underlaget.
- Trykk og lytt-metode: Trykk på røret. En skarp lyd indikerer at den er intakt, mens en matt eller dempet lyd antyder intern korrosjon og tynning.
3. Profesjonelle testmetoder (nøyaktig vurdering)
- Ultrasonisk tykkelsesmåler: Måler den gjenværende veggtykkelsen og sammenligner den med designtykkelsen for å beregne tverrsnittstapet. Når korrosjon forårsaker en veggtykkelsesreduksjon på over 10 %, bør det betraktes som strukturelle skader.
- Potensial Difference Method (Halv-Cell Potential Method): Bestemmer korrosjonsaktivitet ved å måle potensialforskjellen mellom metallet og en referanseelektrode. Egnet for tidlig varsling.
- Instrumentmålemetode: Bruker laserskanning eller virvelstrømtykkelsesmålere for å kvantitativt analysere korrosjonsgraden. Høy nøyaktighet, ofte brukt for sikkerhetsvurdering.
